"TPO"

I dette delemnet skulle vi reflektere litt generelt rundt tilpasset opplæring og hvordan IKT kan være en ressurs i arbeidet med å sikre alle elevene rett til tilpasset opplæring, uansett evner og forutsetninger.

Som en av de fem grunnleggende ferdigheter for grunnskolen, bør og må IKT være et verktøy i undervisningen. De grunnleggende ferdighetene skal ikke stå for seg selv, men integreres i de ulike fagene og kompetansemålene i LK06.
- Å kunne uttrykke seg muntlig
- Å kunne lese
- Å kunne skrive
- Å kunne regne
- Å kunne bruke digitale verktøy

I tillegg står det følgende på Læringsplakaten under prinsipper for opplæringa i Kunnskapsløftet:
”Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre”. Videre står det at ”skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter"(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del).

IKT skal brukes som et pedagogisk hjelpemiddel til å skape bedre læringssituasjoner. Høiland og Wølner sier følgende: "Ved å være bevisst på hvilke strategier som gjør læringsarbeidet lettere for elevene, er IKT et læringsfremmende verktøy"(Høiland og Wølner, 2007). Lærere må derfor være bevisst på hvordan og når de ulike digitale verktøy skal brukes i opplæringen. I tillegg må man kjenne elevene sine godt for å kunne tilrettelegge undervisningen for den enkelt elev. Vi vet at elever lærer på ulike måter. Noen elever er auditivt sterke, andre lærer best visuelt eller taktilt. Variasjon blir derfor viktig i en læringssituasjon. Digitale verktøy har den store fordelen at de er multimediale. Ved å bruke dette i undervisningen kan elever få flere knaggger å henge kunnskapen på.

IKT som hjelpemiddel, har i mange år vært brukt som en mulighet til å differensiere undervisningen og som motivasjonsfaktor. Mange elever sliter med å konsentrere seg over en lengre periode. Klasseromsituasjoner med mange elever og få lærere, gjør at elever som trenger mye hjelp, blir sittende lenge å vente. I tillegg er det mange ting i et klasserom som kan virke distraherende på disse elevene. Når vi bruker IKT, blir fokuset konsentrert på det som skjer inne i skjermbildet. Dette er til stort hjelp for disse elevene. De klarer lettere å holde konsentrasjonen og fokuset der det bør være.

Å bruke tekstbehandlingsprogrammer, kan gi elever mestringsfølelese og glede over å fortelle, lese og skrive. Disse programmene gjør det enkelt for elevene å endre eller rette teksten. Alle får mulighet til å presentere et fint dokument. Dette er til stor hjelp for de av elevene som sliter med håndskriften sin og som er storforbrukere av viskelær. Ved enkle grep kan de pynte teksten med ulike farger og skritfstørrelse. De kan også sette inn bilder. Min erfaring er at dette hjelper elever til å arbeide selvstendig og mer konsentrert.

I dag finnes det også flere programmer innen for ulike fag som gir god mengdetrening og drilling. Det fine er at disse programmene ofte har ulik vanskelighetsgrad og hastighet, slik at det er lettere å møte elevene på deres nivå. Jeg har ofte sett at elever som sliter i en klasseromssituasjon, mestrer disse programmene godt. De klarer å arbeide selvstendig, og den raske tilbakemeldingen slike program ofte har, gir dem en rask bekreftelse på om svaret er rett eller galt.

NETVIBES

Disse siste leksjonene har tatt for seg bl.a dagens informasjonssamfunn, informasjonsnavet Netvibes, RSS, søkestrategier og kildekritikk. Denne leksjonen har jeg lært utrolig mye av. Netvibes er bare helt fantastisk! Jan-Arve Overland bruker betegnelsen "RSS - Rimelig Smart Skoleredskap", og sier at dette er absolutt noe lærere burde vurdere å ta med i elevenes læringsprosess. Det er jeg helt enig i. Tenk å kunne samle så mye informasjon på ett sted. Trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg storkoser meg med M3. Det er nesten litt vemodig at dette studiet nærmer seg slutten. En ting er iallfall sikkert, jeg skal lage min egen startside ved bruk av Netvibes.
Ønsker dere alle en god påske!

KOMMENTAR INFORMASJONSKOPETANSE

Jeg har kommentert Maria Vister Dommersnes sin blogg:

Du har skrevet et fantastisk innlegg. Det er helt utrolig hva man kan finne på YouTube. Jeg hadde aldri vært inne på dette nettstedet før jeg begynte på dette studiet. Jeg må si jeg er overrasket over hva man kan finne der. Videoen du la ut kom med gode tips om dette emnet.

Jeg er helt enig med deg at både elever og lærere har for liten kompetanse på dette feltet. Jeg gleder meg til denne leksjonen. Håper jeg lærer mye når det gjelder informasjonskompetanse som både jeg og elevene mine vil ha stor nytte av.

Nå nærmer det seg slutten på dette studiet. Det har vært et krevende studie, men du verden så mye jeg har lært.

Lykke til videre:)

Jeg har kommentert Gunn Myrens blogginnlegg:

Du har skrevet et fint innlegg med flere gode poeng. Det er ikke lett å finne frem i havet av informasjon vi finner på nettet. Jeg er helt enig med deg at både elever og lærere mangler kompetanse på dette feltet. Jeg håper på mange gode tips når jeg er ferdig med dette studiet.

Da jeg gikk på lærerhøyskolen, hadde vi en historielærer som var veldig opptatt av å være kildekritisk. Hele undervisningen hans gikk ut på å vurdere tekster rundt samme tema. Det er så lett å tro på alt som er skrevet. Jeg fikk mange aha opplevelser det året vi hadde ham. Han var inspirerende og engasjerende, en fantastisk lærer!
Lykke til videre med studiet. Nå nærmer det seg slutten:)

18. mars 2010 10.54

ELEVENES INFORMASJONSKOMPETANSE.

I denne første leksjonen om informasjonskompetanse, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Tord Høiviks artikkel "Fire veier til kvalitet". Artikkelen tar for seg "Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole".

For en fantastisk avslutning Høvik har i artikkelen sin - "Sanglærere bør kunne synge". Siden dette handler om informasjonskompetanse, håper jeg at jeg vil stå godt rustet til å lære elevene mine hvordan de kan søke frem kvalitetssikret informasjon når dette studiet er ferdig. Min erfaring er at det er ikke bare elever som har problemer med å finne kvalitetssikret informasjon i havet av informasjon vi finner på nettet. Mange lærere har også liten kompetanse på dette feltet. Vi blir stilt ovenfor store utfordringer når hvem som helst kan kan publisere hva som helst på Internett. I innledningen sier Høivik at "Kvalitetssikring av nettbaserte ressurser er en oppgave for voksne fagfolk, ikke for skole-elever og ferske studenter". Det blir viktig at vi som lærere har god kunnskap om dette, slik at vi kan legge til rette for at elevene har de forutsetningene de trenger for å finne frem til de gode og relevante faktaopplysninger de trenger. Før var det jo slik at vi plukket ut relevant stoff til elevene våre. I dag bruker elevene ofte Google eller Wikipedia når de leter etter informasjon. Informasjonen de da finner behøver ikke nødvendigvis å være fra seriøse produsenter. Høivik beskriver problemet slik at
" Verdensveven er gjennomført demokratisk, den tillater alle alle skrivekyndige å opptre som produsenter. Derfor er det ikke nok at elevene kan surfe på nettet - de må også settes i stand til å finne kvalitetssikrede kilder". Dette blir en viktig oppgave for oss lærere i den "digitale skolen".

BRIDGE CONSTRUCTION

I dette delemne " Tenkeverktøy 2", har jeg prøvd meg på Bridge Constuction. Dette er et spill der man skal bygge broer over elver. Man har også en viss sum til rådighet som man må holde seg innenfor.
Det er nok mange som bør være glade for at jeg ikke har med brobygging å gjøre. Dette var ikke lett. Jeg vet ikke hvor mange broer som raste sammen for meg, men selvfølgelig har jeg ikke bilder av dem. Det tok meg ganske lang tid før jeg fikk det til. Under her har jeg limt inn de broene som JEG har konstruert. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er stolt av meg selv:) Jeg har prøvd meg på nivå 2 og oppover.

GOOGLE NETTSTEDER

I øvingsoppgave 9.3 skulle vi opprette og prøve ut Google nettsted. Første gang jeg prøvde, var det mye som ikke fungerte. Jeg klarte å opprette startsiden, men det var umulig å legge til noe i sidefeltet. Etter å ha slettet hele siden, prøvde jeg å opprette siden på nytt. Da var det umulig å komme inn. Jeg tror det var noe feil med programmet, for det gikk nesten en uke før jeg klarte å opprette en ny side. Snakket med andre som også ikke kom inn.

Når jeg nå har kommet inn og fått opprettet et nettsted, syntes jeg denne tjenesten var flott:)
Dette var et fint verktøy som vi kan bruke i undervisningen. Her kan vi opprette en nettside som vi kan dele med andre, alle eller ingen. Her kan man skrive tekst, legge til bilder, filmer samt legge til vedlegg. Denne siden er fin å bruke i et prosjekt.

Her kan du se hvordan det gikk.

GENERASJON.COM

I denne leksjonen skulle vi sette oss inn i Tønnesens bok ( forord og kap. 1-3) og skrive et innlegg i studiebloggen rundt tematikken.
Boka Generasjon.com er skrevet av Elise Seip Tønnesen og handler om barn og unges mediekultur. Tønnesen har fulgt en gruppe barn fra de var 4 år og frem til 15 års alderen i perioden 1993-2005.
I denne perioden har det skjedd en medierevolusjon og Tønnesen omtaler disse barna som "Sesamgererasjonen". De er den første generasjonen i Norge som har vokst opp med et kommersielt flerkanaltilbud på fjernsynet, mobiltelefoner, datamaskiner og Internett. Siden teknologien er i rask endring, lærer de unge å sette seg inn i og lære seg ny teknologi. Dette lærer de av jevnaldrende, ikke av foreldre eller lærere.Tønnesen sier at barn- og unges mediebruk er:

• meningsfylt
• aktiv og deltagende
• jevnaldrende er hverandres læremestere
• mobil
• global

Tønnesen tar opp temaer som kjønnsroller, lesing, utvikling av tekstkompetanse og sammensatte tekster. Det er stor forskjell på gutter og jenters bruk av mediene. Guttene liker spill, musikk, video og teknisk utstyr. Jentene liker best chat og e-post. De bruker datamaskinen som oppslagsverk istedenfor bøker, telefonkatalog o.l. Diesse ungdommene gjør flere ting samtidig. De leser, hører på musikk, surfer rundt på Internett osv.

Jeg syntes det er skremmende hvor fraværende foreldre og skolen er på dette området. Der har vi virkelig en jobb å gjøre! I allefall bør skolen være i takt med utviklingen. Skolen skal jo forberede elever både til arbeidslivet og samfunnet generelt. IKT- kunnskaper blir da en viktig kunnskap. Skolen må gi elever både teknisk kunnskap og kunnskap om sosiale regler på Internett. Når vi tenker på hvor fort utviklingen på dette området går, er det viktig at skolen får penger til utstyr og til videreutdannelse av lærere!